Form

Hva er det jeg gjør? Hvilke er mine spesielle egenskaper og kunnskaper? Hva bruker jeg fra min sangerkarriere inn i min virksomhet idag? Jeg bruker form. Musikalsk form. Materielle former. Dynamiske og rytmiske former. Kinestetiske, fysiske og teoretiske former. Hva er egentlig en form? Må den være organisk eller konkret? Eller kan den bare sveve?

Det sitter en dame bak meg på t-banen. Hun nynner et eller annet rart. Hvorfor legger jeg merke til det? Kanskje fordi det ikke er så vanlig at voksne damer nynner på t-banen? Jeg snur meg ikke, men min nysgjerrighet har våknet. Hvem er hun? Tenker hun på former når hun nynner? Er hun i det hele tatt klar over at hun nynner? Hun kanskje lytter til musikk på i-poden og nynner med.Eller improviserer hun, komponerer sin egen morgenmusikk mellom Hovseter og Majorstua? Jeg hører formen av Summertime, men samtidig, nei. Det må være hennes egen musikk.

Plutselig stopper lyden opp. Jeg lurer fært nå. Hun må være voksen. Er hun en sanger på vei til korøvelse? Er det notebladene jeg hører? Kanskje er hun en kollega? Eller er det avisen hun blar i? Det er fristende å snu seg for å se hvem hun er. Men jeg gjør det ikke. Det er noe fascinerende ved å sitte her og bare lytte. Jeg bestemmer at hun er min muse som inspirerer til tanker om form. Mine ører har sin egen form. De stiller seg inn på den usynlige damen bak meg.

Dette er det jeg gjør. Jeg ser, lytter, zoomer inn og zoomer ut. Tenker. Det er noe av det sangen har lært meg. Lyhört, sier man på svensk. Flott ord.